Har du vært skikkelig trøtt under et møte en gang?
Eller kanskje under en gudstjeneste?
Det har jeg. Det er ganske fælt, egentlig.
Man sitter der og kjemper mot trøttheten som bare siger på, samtidig som man vekselvis sperrer opp øynene for å være våken, beveger seg i stolen, tar et glass vann eller hva som helst bare man ikke sovner sånn når det så absolutt ikke passer.
Da jeg så Bill Clinton på nyhetene i går, kjente jeg at jeg er utrolig glad for at jeg ikke er berømt nok til å komme i nyhetene for det. I tillegg slipper jeg å bli analysert halvt ihjel over det også. *noterer sirlig i takknemlighetsdagboken*
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Åjada… Nesten hvert eneste heldagskurs/seminar. Jeg holder en times tid, så blir jeg bare så ubegripelig trøtt. Sånn holde-på-å-sovne-og-våkne-i-siste-liten-og-rykke-hodet-opp-igjen trøtt. Det går som regel over etter en time eller så, men den timen er ufattelig vond!
Stjernesøkeren’s last blog post..Leseliste 2008
Aha! Nå tror jeg jeg skjønner hvem Ellen er. 
Stjernesøkeren: Det har du rett i. Det er vondt. Jeg husker jeg hadde det sånn en gang under en viktig gjennomgang før et førstehjelpskurs. Det var flaut. Men jeg jobbet jo natt til vanlig og introduksjonen ble fremført med en altfor behagelig og søvndyssende stemme. Heldigvis var det etterhvert praktiske øvelser.
Det er heldigvis sjelden jeg sovner på prekestolen…