Sippeguri
Jeg har, som mange andre holdt pusten og ventet i spenning. Kikket innom bloggen daglig, om ikke mer.
I dag kom oppdateringen.
Og jeg, en fremmed på nett, sitter bare og griner.
Rart hvordan mennesker på nett kan røre en.
Innlegg som kanskje ligner:
- Mitt ukjente bloggprosjekt
- Rykk tilbake til start!
- 3 gode bloggposter
- En tøff blogger
- Som porno for bokelskere
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Og alle historier er jo unike. For mennesker som har prøvd å få barn i årevis, er det anderledes enn for oss som hadde to egenfødte barn, og så valgte å adoptere. Og nå når vi venter på nummer fire, er det flott å kunne lese andres historier på nettet. Det gir håp midt i alt. Ventetiden er så laaaaaang. Forrige gang tok det 7 måneder fra LID til tildeling. Denne gangen…. Minstejenta har vel begynt på skolen alt før hun rekker å bli storesøster. Jeg blir nødt til å distansere meg litt til hele greia siden jeg ikke får lystgass på blå resept! 
Jo da, det er ikke så strikte regler i Norge. Men man må vise at man har økonomiske og personlige ressurser til å kunne ta seg av dem. Kina setter etter sine nye regler som gjelder for LID etter 1.mai i år, en øvre grense på 5 barn inklusive det nye barnet. Andre land har andre regler. Alt det der kan du lese om på Verdens Barns og Adopsjonsforums hjemmesider. 
Aha.
Jeg har jo sett en del amerikanske familier som adopterer både 11 og 12 barn, mens jeg fikk for meg at Norge var litt strengere på sånt.
Så flott at de også har rom for de som kanskje har et par barn fra før av, da.
Tror nok ikke de godtar såååå mange her i landet, nei. Norske myndigheter er opptatt av at adoptivfamilier skal ligne normalfamilier, og at adopsjon ikke er veldedighet – bare en annen måte å få barn på. Så 11-12 sånn som i USA, nei det tviler jeg på at de godkjenner. Men jeg har hørt om en familie som hadde 5 egenfødte barn og adoptert nummer 6. Men det kommer jo som sagt også an på giverlandets regler. De blir stadig strengere i og med at interessen for adopsjon er stigende.
Jeg synes det er flott at du blir rørt, jeg! Adopsjonshistorier har alltid rørt meg. Det er jo noe med å få et barn i gave. Et fullt ferdig lite menneske, vær så god! All ære til fødsler, men den dagen i Kina… DA trenger man ikke lystgass – det kan jeg love!!!!