Mørkemenn ved buffetbordet
“Man kan ikke bare plukke ut det som er mest beleilig for en selv”, sier de ofte. Disse som mange vil kalle mørkemenn. De som fyrer seg opp over styggedom som homofili, skilsmisser og nabomenigheten.
Jeg har skrevet litt om min bakgrunn og mitt førsteinntrykk av troende før. Og jeg blir stadig forundret når jeg møter på en religion som jeg ikke kjenner igjen fra det jeg lærte om som barn. Folk som i sin forkynnelse og omgang med andre mennesker ikke gir meg en følelse av at dette er godhet. Heller tvert imot, noen ganger. Jeg får frysninger og blir rett og slett både sint og lei meg over intoleransen som lyser igjennom. Hvordan kan dette være godheten?
En av bloggskribentene på nettstedet kristenblogg, skrev for en tid siden om dette med å være mørkemenn. At man i vår tid trenger det. Nå skal ikke jeg være bastant og påstå så veldig mye om hva akkurat denne skribenten mener og tror. Såpass ydmykhet har jeg. (Ydmykhet jeg har lært av folk som nok kommer i kategorien som mange “mørkemenn” fordømmer, by the way…)
Men jeg kan si noe om hvordan jeg oppfatter det som blir skrevet og sagt, mange ganger. Og det er nettopp dette at det finnes to sorter kristne. Det er de som er bibeltro. Og så er det altså de som man kanskje mener gjør det helt feil. De som behandler Bibelen som et buffetbord der de kan plukke og velge det som passer dem best og droppe å fordømme skrekkelige ting som homofili, skilsmisse eller nabomenigheten som gjør alt heeelt feil.
En artikkel i Dagbladet om forfatteren A.J. Jacobs fikk meg til å tenke litt. Denne forfatteren har altså etter beste evne levd så bibeltro som han klarte i et helt år. Det er interessant lesning, synes jeg. Og litt morsomt. Som f.eks. at han måtte holde seg langt unna menstruerende kvinner og ikke kunne sitte på stoler kona hans hadde sittet på når hun hadde mensen. Dette resulterte i at kona på trass satte seg på alle husets stoler den første dagen hun hadde mensen. *humrer*
A.J. var ikke tapt bak en vogn. Han løste problemet ved å ha med seg sin egen lille bærbare stol, som han hadde med seg overalt. Også på t-banen, der han jo ikke kunne vite om menstruerende kvinner hadde sittet på setene før ham.
Men han sier noe helt på slutten av artikkelen som jeg synes var fint:
A.J. skriver at han har kommet ut av dette året med sin egen lille kafé-religiøsitet. Nøkkelen er å velge de riktige rettene, de som tilbyr næring (medmenneskelighet) og sunnhet (elsk din neste) - ikke de bitre og usunne, mener han.
Om man sammenligner det livet A.J. har levd i dette året med det de fleste såkalte “mørkemenn” lever, så ser man at også “mørkemennene” står ved buffetbordet. Akkurat som de kritiserer de mer liberale for å gjøre.
Forskjellen handler altså ikke om hvorvidt de står der eller ikke. For det gjør alle. Forskjellen ser man på hva de velger å ta med seg fra bordet.
Det sier etter mitt syn mye om hver enkelt. Om hva de står for, hva som bor i hjertene deres og hva de ønsker å dele med sine medmennesker.
Og når vi nå har fastslått at omtrent alle troende står der ved buffetbordet og plukker, så synes jeg det er på tide å påpeke en av buffetbordenes store fordeler. Det er lov å forsyne seg igjen. Det er lov å se utover buffetbordet med alle sine retter og bestemme seg for at “Nei, i går ble det for mye intoleranse og sure padder. Jeg føler meg rett og slett litt uggen. I dag velger jeg heller mer nestekjærlighet og toleranse.”
Velkommen til bords, kjære mørkemenn. Det er ingen skam å forsyne seg flere ganger.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Da jeg leste den artikkelen om ham som prøvde å “leve etter Bibelen”, tenkte jeg…”jaha? Prøve å elske sin neste med andre ord?”.istedenfor ble det ramset opp lover og regler som ikke er for de kristne, for Jesus har avskaffet påbud, forbud og offer. Får lyst å slenge inn et amen her faktisk, og det er ikke typisk meg å bli såpass karismatisk ;P
For meg er det forferdelig kunstig å dele inn kristne i “to typer”. Hver eneste kristen er et individ, så hvorfor ikke behandle den kristne deretter? Hvert eneste menneske har ansvar for sitt eget liv, sine egne handlinger og ord. Jeg ønsker ikke å settes i bås med noen andre. Vi har alle våre svake og gode sier. Og “bibeltro” er også for meg et kunstig ord om det brukes for å si at en er “tro mot Bibelen”. Jesu poeng er jo akkurat at ingen kan være tro mot Guds ord. Det er jo derfor vi trenger Jesus in the first place…akk. Bibelen må tolkes. Og den tolkes til stadighet. Vi forstår alle stykkevis og delt, som det heter.
Du skriver: “Forskjellen handler altså ikke om hvorvidt de står der eller ikke. For det gjør alle. Forskjellen ser man på hva de velger å ta med seg fra bordet. Det sier etter mitt syn mye om hver enkelt. Om hva de står for, hva som bor i hjertene deres og hva de ønsker å dele med sine medmennesker.” jeg er så enig med deg her 
Det er også essensielt å se på at det er ikke viktig hva folk mener om rett og galt, om moral, umoral, om synd eller ikke synd. Det viktigste er hvordan de velger å forholde seg til andre mennesker. Hva er deres menneskesyn? Hvordan er deres holdninger? DET er i sannhet det viktigste =)
Ja, det er det mange gjør. Jeg delte også inn på den måten da jeg først ble kristen for 2-3 år siden. Jeg var en “konservativ kristen”, mens den og den var “liberal kristen”….en sånn holdning er jo virkelig kunstig.I ettertid har jeg sett at det var en primitiv ting å gjøre. Alle mennesker innnehar både konservative og liberale sider. Noen blir preget av Gud, altså det gode, på ett område, men på et annet blir det gjerne ikke det. RoseMarie Köhn kan være et kjempegodt menneske, så kristne som f.eks mener homofili er en feil som har oppstått, er veldig hovmodige når de kaller henne for en dårlig kristen. Alle har feil, alle er begrenset. Jesus sier jo noe om at han ikke kaller rettferdige men syndere. Han kaller de som erklærer seg for svake og syndere..hva dette innebærer i praksis for hvert enkelt menneske, kommer jo an på dets egne holdninger. Vi mennesker har en tendens til å sette andre i bås, og tenke mer på lover og regler enn reell empati og nestekjærlighet. Vi må stadig jobbe med oss selv. Sånn sett er livet en kamp, men det viser jo at det alltid er et potensiale til å forbedre seg.
[...] Nå fikk jeg lyst til å gjenta meg selv. http://www.fullthus.com/blogg/2007/12/morkemenn-ved-buffetbordet/ [...]
Men hvorfor skal man velge noe av dette sludderet? Spesielt når man ser hvordan det ødelegger verden?
Den som ike ser at selv de mest «liberale» kristne er minst like hyklersk som de mer åpent fordømmende blant dem har et alvorlig problem, synes nå jeg.
Og langt verre: Vi andre og selve menneskeheten som helhet har et problem, ett av de aller største som finnes, faktisk.