Oh, Bobby!
Da Emilio Estevez var 5 år gammel, håndhilste han på Robert Kennedy. Året etter var han sammen med familien sin på besøk hos sin bestemor i Ohio da han hørte nyheten om at senator Robert Kennedy var skutt. Han løp opp og vekket sin sovende far for å fortelle nyheten.
“And I just remember him weeping…being so moved and devastated. It left an imprint.”
Han var ikke alene. Mange beskriver det som om gulvet ble revet vekk under bena på en hel nasjon. For mange representerte Robert Kennedy fremtidshåp i en urolig tid.
Nå, flere tiår senere, har Emilio Estevez laget filmen “Bobby”. En stjernespekket film som virkelig gjør inntrykk. Gjennom skildringen av den skjebnesvangre kvelden da Robert Kennedy ble skutt, får vi også et snapshot av USA i 1968 og historien fortelles gjennom rollekarakterene til helt vanlige mennesker som i filmen også var tilstede. Valgkampmedarbeidere, ryddehjelp, hotellsjef, et ungt par, pensjonerte hotellansatte… Alle spilt av fantastiske skuespillere som Anthony Hopkins, Demi Moore, Harry Belafonte, Helen Hunt, Sharon Stone, William H. Macy og så videre i det uendelige.
Beskrivelse av filmen:
Det er 6. juni 1968 og vi befinner oss på det amerikanske Ambassador Hotel. Personalet og gjestene står klare for å hilse på Senator Robert “Bobby” F. Kennedy. Dette er stedet hvor Bobby skal tilbringe sine siste timer, han myrdes kort tid etter å ha holdt sin tale. “Bobby” er en fiktiv historie spunnet rundt flere forskjellige mennesker, hvis liv veves sammen før og under snikmordet på senator Kennedy. Filmen fokuserer på forholdet mellom kjønnene, mellom raser og de sosiale forskjeller som utgjør selve fundamentet for menneskeheten. Vi får beskue hvordan livet kan endre seg radikalt bare i løpet av et øyeblikk, under en sentral begivenhet i amerikansk historie. Alle karakterene er alminnelige mennesker som plutselig befinner seg i sentrum av en av USAs mest betydningsfulle hendelser.
Vi får se filmklipp av Robert Kennedy, som på den måten spiller seg selv. Vi får høre utdrag av fantastiske taler, og vi får en følelse av å være tilstede akkurat der i 1968.
Denne filmen er en “må se”-film etter mitt syn. Ikke bare på grunn av handlingen i seg selv, men fordi man virkelig kan se at dette er en manns lidenskap. Dette er en film som viser at menneskene bak den virkelig har en historie å fortelle utover de rent faktiske og historiske begivenhetene. Dette er skuespillere som spiller med glød, og man skjønner veldig fort at dette er en film som betyr mye for de som har laget den. Dette er kvalitet.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Ingen kommentarer så langt.
Legg igjen en kommentar