Når erfaringen forteller deg det du trenger å vite
Nå er det valgtider igjen. Valgmateriale har kommet i posten, utenfor nærbutikken har det blitt særdeles sosialt og ungene fryder seg i disse ballong- og vaffeltider. For dem er det selvsagt likegyldig om ballongen har en logo eller ikke. Det viktigste er tross alt at den er stor og ikke sprekker med en gang, ikke sant?
For meg som velger handler det nok om litt mer. Det handler om hvordan akkurat vi vil ha det her i kommunen de neste årene. Og selv om det står mye fint i valgbrosjyrer og dette er de gode intensjoners tid, så har jeg tro på at erfaringen kan si noe om hva man kan forvente. I virkeligheten. Når alle valgbrosjyrer forlengst har blitt kastet og resirkulert. Når det å gå på nærbutikken igjen kun handler om middagen, dopapir og vaskemiddel.
For jeg er mor til et barn som krever litt mer enn andre. Jeg har opplevd kommunen både som blå og rød i den sammenheng. Og selv om jeg virkelig ikke trodde det for noen år siden, så utgjør det en stor forskjell for akkurat meg og mine om kommunen er blå eller rød. Jeg tviler på at det kun gjelder vår familie.
Da kommunen var blå
Årene da kommunen var blå opplevdes det å være forelder til et funksjonshemmet barn som om man ble spent ben på regelmessig. Det var utmattende, fortvilende og følelsen av maktesløshet var stor. Kostnadene var store, tilbudet var elendig og muligheten for tilsyn med barnet slik at man kunne ha to inntekter var nærmest ikke-eksisterende.
Jeg vet ikke om dette er slik det er overalt. Jeg vet ikke om det er slik Høyre og de andre partiene mener det skal være ellers i landet. Men slik var det her. I mange år der det gikk fra dårlig til verre og deretter enda verre, var det slik her.
Jeg husker det godt. Jeg husker så utrolig godt den følelsen av å bli spent ben på ved hver nye politiske avgjørelse, hvert avslag og hvert kutt i tilbud. Jeg husker følelsen av å være utmattet av å måtte kjempe om de få tilbudene kommunen fortsatt hadde samtidig som man prøver å kompensere for de som ikke eksisterte lenger. I tillegg til å ha et barn som krevde mer enn andre. Selve barnet var det minst slitsomme av alt.
Jeg er oppvokst i kommunen. Vi har nettverk her. Vi trives. Dette er hjemme. Allikevel ble det stadig tydeligere at vi måtte flytte vekk om ikke noe skjedde.
Så ble kommunen rød
Følelsen av å bli spent ben på har gradvis blitt mindre. Avlastning. Tilsynsmulighet for barnet så man kan jobbe. Friplass på SFO for funksjonshemmede barn når de er over den vanlige SFO-alderen og fortsatt trenger tilsyn på dagtid.
Eget fritidstilbud for barn med særskilte behov. Barn som ellers kanskje aldri blir bedt i bursdager og som nesten aldri opplever at noen kommer og spør om akkurat de vil komme ut og leke. Nå møtes de i en liten gruppe en gang i uken. Man har slått sammen støttekontakttjenesten for flere barn med lignende problemer, skaffet egnede lokaler og dyktige gruppeledere. Dette gir igjen sosial trening og mestringsfølelse som gjør at barnet fungerer bedre sosialt ellers også. Som for eksempel på skolen, der et “uromoment” gradvis blir en ressurs istedet. Ja, som til og med får venner.
Vi har fått overskudd i hverdagen. Overskudd til å selv være en ressurs for andre. Normalitet. Hjelp til selvhjelp fremfor veldedighet.
Selvsagt hender det at man kan bli frustrert og sliten noen ganger nå også. Men det er ikke konstant og det er ikke håpløst.
For kommunen vil jeg tro at det er en god investering. Jeg er en sykepleier som nå faktisk kan komme ut i jobb på fast basis. Altså vil kommunen tjene skattekroner på dette samtidig som helsevesenet får en sykepleier til. Skolen slipper å være brannslukker som tar seg av et “uromoment” når frustrasjonen over å ikke mestre det sosiale kommer til overflaten. Rett og slett fordi skolen ikke lenger er den eneste arenaen barnet får trent på det å være i en større gruppe der andre voksne bestemmer.
Så for meg er det ingen tvil ved dette valget. I denne kommunen. Man gir ikke folk som har gjort en god jobb sparken. Spesielt ikke når det er flere viktige oppgaver som venter.
Og jeg håper kommunen forblir rød.
For jeg vil så veldig gjerne kunne fortsette å bo her.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Jeg flytter i disse dager fra en blå kommune til en annen blå kommne. Jeg skal gi min røde stemme til den blå kommunen jeg flytter fra, og håper kommunen jeg flytter til blir rød…