Sabotasje
Jeg hadde en drøm. Det var nesten så man var heltinnen i en roman.
Mannen hadde blitt slem. Grusomt slem.
Jeg vet ikke hvordan det hadde gått for seg, men slik var det i alle fall.
Og dum. Ufattelig dum. Mye mer enn “fortelle dårlige vitser”-dum.
Enter Prince Charming. En kjekkas som var så utrolig snill mot den stakkars (men helt fantastisk slanke, velpleide og vakre) heltinnen. En prins med svart hår og gnistrende øyne og… Og mannen var jo tross alt helt grusom, så da var det jo bare rett og riktig at heltinnen forlot ham for Prince Charming, ikke sant?
Akkurat da ødela mannen hele drømmen. For akkurat mens jeg var i ferd med å rømme med prinsen på heltinners vis våknet jeg av et kyss på kinnet og “Bare sov, du. Jeg står opp med ungene.”
Og dermed raknet jo den historien. Man drar jo tross alt ikke fra snille riddere i pysjamas som det ikke går an å være sur mot engang.
Hmpf!
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Hæææærlig,
Betty