Rare bloggere
Ja, jeg må innrømme det. Jeg synes den såkalte bloggerbyen er litt rar.
Det er kanskje ikke så rart, siden jeg nok først og fremst er hva som kan regnes som en typisk “mammablogger”. Jeg skriver og pusler litt her. Betrakter min egen navle og blogger om det. Skryter litt av barna. Skriver ned en og annen matoppskrift for senere bruk. Babler i vei om bøker jeg har lest, filmer jeg har sett og tv-serier jeg har forelsket meg i. Forum jeg trives på. Samler på dikt og andre kloke ord som jeg synes gir meg noe. Innimellom mener jeg visst noe også. Og innimellom har jeg grublet og kjent på og er klar for å publisere hele føleriet her. Min blogg. Min lille verden sett fra mitt ståsted. Stort sett pjatt. Som regel navlebeskuende.
På surfetur oppdager jeg ganske kjapt at det slett ikke er sånn for alle. (Tenk det. Alle er ikke som meg! Jeg er selvsagt sjokkert så det holder. ) Man blogger om hverandres blogger. Om bloggeliten, glasstaket, denne rare bloggebyen, treffhorer og i det hele tatt. Og jeg har forstått det slik at det er sterke følelser i sving. Noen er kanskje såret på nett også. Hva vet jeg.
Men det som slår meg først og fremst når jeg leser om alt dette er faktisk denne tanken:
“Takk og pris for at jeg ikke er den eneste navlebeskuende bloggeren her!”
Same shit - different wrapping. 
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Jeg kan ikke akkurat si at jeg klarer å henge med i svingene her i den norske elitedebatten heller. Men det er muligens nettopp fordi jeg er såpass navlebeskuende.
Ja! Det er godt at det er fler som skriver om seg og sitt… Jeg har helt fra starten sagt at min blogg nesten er det samme som min dagbok, og holder hardt på det. Alikevel blir jeg litt lei meg av alle som stiller KRAV til bloggerne, det skal være morsomt, tankevekkende, ha betydning. Jeg skriver vel pokker hva jeg vil, og så får folk heller la være å lese?
[...] tidligere nevnt så misforsto jeg helt blogging da jeg begynte. Jeg så på det som en personlig hjemmeside der bloggen var et verktøy. Der hver blogg var en [...]
Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner meg helt på denne elite-debatten. Jeg har hatt en engelskspråklig blogg, og i den engelskspråklige delen av bloggosfæren ser det ikke ut til at det er like mye rivalisering og slikt. Kanskje det bare er fordi det er så mange flere engelske blogger? Ikke vet jeg. Jeg skal ikke dømme folk når jeg ikke har satt meg inn i hva de driver med. Kanskje de har noe veldig fornuftig på gang, det er bare jeg som ikke forstår det.