Kultursnobberi eller kvalitetsbevissthet?
(Også postet på Bokprat.)
En av de tingene som jeg har stor glede av, er å lese. Den dagen jeg lærte å lese, ble jeg også rik. Å ha fått utdelt nøkkelen til bøkenes verden var stort. Jeg murte meg inne på pikerommet og leste i timesvis hver dag. Jeg hadde med meg bøkene på tur. En bok var tryggheten min i overgangen mellom hjemme hos mamma og på helgebesøk til pappa. Ingen av foreldrene mine var skumle eller noe, men jeg har aldri vært særlig god på å mestre endringer. Jeg hater å flytte og jeg hadde nok brutt sammen om foreldrene mine hadde hatt delt omsorg med annenhver uke hos hver av dem.
En bok var ofte mitt faste holdepunkt i sånne situasjoner. Noe som var med selv om sengen, rommet og lydene var nye. Allerede neste dag var jeg varm i trøya hos pappa. Men den første natten var det godt å sovne etter å ha lest litt i boken min. Den samme boken jeg leste i på sengen hjemme kvelden før.
Det samme skjedde da jeg ble eldre. Gjennom kjærlighetssorger, venninnekrangling, tenåringsopprør, på konfirmasjonsleir, feriekoloni, folkehøgskole…ja, i det hele tatt. Bøkenes verden var kanskje en virkelighetsflukt. På den annen side var det ikke så mye at jeg flyktet fra, som at jeg flyktet til. Det var ikke livet mitt som var så ille. Det var bare at bøkenes verden var så fantastisk!
For meg er dette leseglede. Jeg leste alt fra “The Origin of Species” av Darwin, til bøkene om trekløveret, Barnas Bibel, Stephen King osv. Og opplevelsene var som regel like store uavhengig av sjanger. For det var tilstanden lesingen satte meg i, som var det jeg var ute etter. Når karakterene i bøkene blir virkelige, du kan se hendelsene for deg og leve deg inn i handlingen. Det er leseglede for meg. Og det er også den store gaven jeg ønsker at mine barn også skal få oppleve. Jeg fryder meg når jeg ser sønnen min med nesa i en bok. Jeg ser at han koser seg, jeg ser at han også har fått nøkkelen til bøkenes verden og jeg vet at det venter mange gode opplevelser på ham der. At dette vil gjøre ham til et bedre menneske. Et mer reflektert menneske. Et menneske med større evne til å sette seg inn i andres situasjon.
Om det så er fantasy og krim som fenger barna mine først gjør ingen verdens ting. De leser, de opplever og som de fleste andre så regner jeg med at de også prøver seg frem med andre sjangre innimellom også. Noen vil de like. Andre vil de ikke like. Det viktigste for meg er at døren til bøkenes verden er åpnet for dem. Akkurat som den åpnet seg for meg.
Som voksen ser jeg stadig mer at folk har behov for å “klassedele” litteratur. Dele inn i grupper etter hva som er bra nok, ikke bra nok, søppel…
En av disse er lektor Grande.
Per Bjørnar Grande gikk i en kronikk i Dagbladet til kamp mot krimbøkene. Påstandene var flere. Blant annet skal de være fordummende, light-litteratur og pengestyrt. Her er det en hel sjanger som får gjennomgå. Men også indirekte de som leser disse bøkene.
Jeg er litt delt i forhold til det som ofte kalles kultursnobberi. God kvalitet er jo bra. Og det er jo fint å sette søkelys på hva som er god kvalitet. Men veldig ofte så er det jo ikke der søkelyset rettes. De såkalte kultursnobbene er jo ofte langt mer opptatt av hva de ikke liker. Det snakkes ikke så mye om hva som er god litteratur. Istedet er man mer opptatt av å trashe det man mener ikke er det. Og det irriterer meg.
Jeg liker å lese. Jeg liker leseopplevelsene jeg får. Om noen har noen gode tips og hva som kan gi meg enda bedre leseopplevelser, så sett gjerne i gang. Fortell om de gode bøkene. Den gode litteraturen.
Men ikke tull med lesegleden!
Hva folk får ut av en bok kan variere veldig fra person til person. Om Grande sitter og irriterer seg over formen en krimbok har, så skjønner jeg veldig godt at han føler at han ikke får noe ut av det. Det vil ikke si at det er det samme for alle andre.
Grande er ikke meg. Han kan ikke avgjøre hva jeg får ut av en bok. Han har ingen forutsetning for å gi terningkast-karakter på mine leseopplevelser. Han kan fortelle om hva som ga ham gode leseopplevelser og jeg kan ta imot boktipsene og håpe de vil gjøre det samme for meg. Men han kan ikke bare avfeie en hel sjanger og bedømme hvor mye eller lite givende det er for hver enkelt leser å lese de bøkene.
Ved å snobbe rundt noe så individuelt som leseopplevelser risikerer man i grunnen bare å avsløre egen arroganse.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Amen. *leter etter grønnprikkfunksjonen*