Det er ikke bare min hjerne som koker i varmen
Mannen har bestemt seg for å få skikk på den store verandakassen vår. Han har tømt den for jord, rengjort og pusset, slik at betongkassen kan males. Ny hvitmaling på en svær og lang verandakassen av betong.
Vi sitter ute i varmen og betrakter resultatet. En halvmalt verandakasse.
Da kommer det.
“Tenk så kult om vi istedet for ny jord og blomster kunne hatt fisker i den!” sier han med iver i stemmen og glimt i blikket.
Det var da jeg skjønte at det ikke bare var jeg som var plaget av kokte hjerneceller og at jeg måtte få den mannen inn i skyggen litt snarest.
Fisker. I verandakassen. *fnys*
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Hehe, kanskje det hadde vært fint med fisker. Noe så eksotisk! Bare varmen holder seg da.