Urimelig? Jeg? Neeeida!
Jeg sitter her og tviholder. Nekter plent å gi slipp. Ikke søren om jeg skal gi meg, nei! Trøttere og trøttere, men fortsatt like sta.
Det jeg tviholder på er nemlig kvelden. Kvelden som er belønningen for den lange dagen. Kvelden med House i dvd-spilleren, mannen ved min side og kanskje litt popcorn. Jeg har ikke fått kvelden min enda. Det går gradvis opp for meg at jeg har tapt her, men å legge seg vil være å innrømme det. Og det er jeg ikke klar for enda.
Mannen var nemlig trøtt. Trøtt og sliten etter en lang dag på jobben. Så da barna skulle legges, la han seg nedpå samtidig. Og sovnet, selvsagt.
Så derfor sitter jeg her. Med furteleppe og trassig blikk i øyne som stadig blir trøttere.
Og tviholder på kvelden som jeg vet ikke blir noe av mens jeg skammer meg litt innerst inne. Gudene skal vite at han trenger den søvnen. Lurt var det også, å legge seg tidlig. Et eksempel jeg strengt tatt burde følge.
Men først skal jeg furte ferdig.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Jeg klarer bare å tviholde på kvelder hvis jeg sitter foran pcen. Hvis ikke sovner jeg om jeg vil eller ikke. Det er irriterende.