Terapi for korte lunter
Jeg har to barn som stadig vekk er i tottene på hverandre. Typisk søskenkrangel. Typisk “mamma, han gjorde” og “mamma, hun sa”. Typisk drittlei mor.
Til slutt fikk undertegende nok og tvang kranglefantene til å sitte ansikt til ansikt på hver sin stol på kjøkkenet. Med streng beskjed om at de nå fikk snakke med hverandre på en ordentlig måte. En øse ble brukt som “ordstyrer”. Altså var det den som til enhver tid hadde øsen som skulle få snakke. Og den som ikke snakket skulle gjenta hva h*n hadde fått med seg av det den andre sa. Jeg stilte spørsmål som gikk på hvordan det føles når diverse ting skjer og hvordan man tror den andre føler seg når man gjør dumme ting mot vedkommende.
De fikk beskjed om at jeg hadde gooood tid. Om de så måtte avbryte pga. leggetid, så skulle vi fortsette neste dag. Helt til vi ble ferdige.
De ble ferdige til slutt. Det ble beklaget, lovnader til hverandre om bedre oppførsel ble utvekslet og det ble avsluttet med en klem.
Kort tid etterpå overhørte jeg tilløp til krangel. Men det stoppet da den ene hysjet på den andre. “Hvis vi krangler nå så tvinger mamma oss bare til å snakke sammen igjen!”
Det er visst oppnådd enighet om at det må unngås for enhver pris.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Haha