De desperates café
Da var jeg endelig ferdig med “En sak har minst tre sider” av Marian Keyes og synes den var så fornøyelig at jeg hev meg rett på enda en feelgood-bok av samme forfatter.
Denne gangen ble det ”De desperates café”.
Her er forlagets omtale av boken:
TARA, KATHERINE og FINTAN vokste opp i en irsk småby og har vært bestevenner siden skoledagene da de jogget rundt i rosa trikot og leggvarmere og digget Duran Duran. Nå bor de i London, men sliter fortsatt med å finne stilen.
TARA har nettopp fylt tretti, og har valget mellom å dumpe den kjipe samboen eller støve ned i en brun hybel.
KATHERINE er livredd for å oppleve hjertesorg, og tilbringer ensomme kvelder med fjernkontrollen. Men en ny smukkas på jobben tilbyr seg å komme og skifte kanal?
FINTAN har riktignok hell i kjærlighet, men får smertelig erfare at ingenting varer evig. Hans skjebne skaker opp vennene og tvinger dem til å se livet i et helt nytt perspektiv.
Nå er det bare om å gjøre å få litt bedre lesevaner. Å bare lese i senga når man er trøtt er visst ikke den beste strategien for å få lest så mye man har lyst til. Merkelig, det der…
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Eg har så mykje bøker som ligg og lokkar, men eg gjer så mykje dumt. Sit foran pcen ein laurdagskveld medan ingenting skjer på nett, og ventar heilt til klokka er eitt med å lese.