Dagens sippepost
Jeg mistenker at disse sippepostene mine etterhvert kunne trenge en egen kategori. Jeg blir visst rørt hver dag. I dag var det morshjertet som blødde litt. For noen andre barn enn mine.
Det er nemlig en kampanje på gang. Ja, dette er reklamesipping. Kampanjen er satt i gang fordi det trengs flere fosterhjem her i Norge. Og der kommer reklamen inn. Den treffer rett i hjerterota. Bare se. Bilder og reklametekst følger.
“Jeg vil at noen skal be meg ta på skjerf selv om jeg ikke kommer til å gjøre det.”
“Jeg vil ha noen som vekker meg alt for tidlig på søndager og får meg med på tur når jeg ikke har lyst.”
“Jeg skulle ønske at jeg fikk matpakke med på skolen hver dag og den trenger ikke ha pålegg jeg liker engang.”
Bildene og teksten er hentet fra fosterhjem.no.
Jeg vet ikke hva det er. Disse tingene er jo ting mine barn klager over. At jeg maser om å ta på lue, at jeg maser om matpakka som holder på å bli glemt på kjøkkenbenken for hundrede gang, at jeg får klager om pålegget er feil eller at barna tvinges ut på tur når de helst vil spille playstation fra morgen til kveld.
Akkurat disse tingene er det mange andre barn som ønsker seg. Det ligger en sårhet i det.
Nå skal ikke jeg påstå at mine barn alltid har med matpakke, alltid er godt nok påkledd og alltid er i skogen på tur. Det hender rett som det er at jeg må be skolen til barna sende hjem et distré barn som har løpt fra matpakka si igjen. Eller at jeg må rope inn en som har bestemt seg for at det er kulest å ikke bruke jakke etter februar. Og det hender at noen søndager blir skikkelig dassedager der man tusler rundt i behagelige klær, spiller spill, popper popcorn og ser en familiefilm sammen.
Men barna blir sett, mast på, lært opp og ivaretatt. Det er noen som reagerer når 10-åringen synes jakke er kjipt. Når 13-åringen har vært respektløs mot læreren. Når 7-åringen har sittet i en time og spilt på pc’n.
Og uansett hvor oppgitt de blir av “masingen” og hvor sure de blir av grensesettingen så mistenker jeg at de også ville ha savnet det om det ikke var der lenger. Og det er dette savnet i andre barn som gjør noe med morshjertet.
Jeg håper kampanjen til fosterhjem.no blir en suksess og at mange gode hjem og omsorgspersoner melder seg.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Eg vekker aldri nokon om morgonen i helgene. Ikkje får dei niste med heller, det har me betalt oss frå.
Men, pytt, det fins viktigare ting: Du er tægga! http://avil.wordpress.com/2007/03/22/6-s%c3%a6re-ting-meme/
Helt enig. Jeg håper noen familier finner ut at dette er noe de har lyst, kapasitet, ressurser og tid til.
Det setter tankene i sving når man ser slike kampanjer. Og jeg tenker ofte på at dette er noe jeg på mange måter vil bruke litt av livet mitt på. Men akkurat nå er det nok i det livet som det er, dessverre.