Blog it forward
Jeg har blitt tagget av VD med en litt annerledes utfordring. Hun er nemlig ikke interessert i hva jeg har på brødskiva eller hvilke såper jeg har i dusjen. I alle fall ikke i denne omgang.
For å forklare litt om hva dette er, siterer jeg damen selv:
Jeg har derfor en utfordring til alle bloggere der ute. Gjør minst en god gjerning - og blogg om det etterpå. Send en solid dose positiv energi ut i en verden som virkelig trenger det, og send utfordringen videre til tre bloggere du kjenner.
Denne utfordringen satte virkelig tankene i sving. Hva i alle dager skulle jeg gjøre. Hva kunne jeg gjøre? Jeg lar mannen leve selv om han er dum noen ganger, teller det? Ikke det, nei. Barna får mat hver dag? Ikke det heller, nei. Det var da måte på hvor edel man skal måtte være. Hmm….
Jeg begynte å lete etter anledninger. Undersøke litt om det er noen snillinger der ute som gjøre en god jobb jeg kunne tenke meg å støtte. På surfeturen havnet jeg bl.a. på siden til Leger uten grenser og da sa det “klikk”. Ja, jeg ble ikke gal, da. Det var ikke et sånt klikk. Men heller klikket av noe som falt på plass.
Jeg har nemlig selv fått hjelp av leger. Riktignok ikke i den organisasjonen, men allikevel.
I en periode var økonomien ekstremt dårlig. Ikke-eksisterende. Jeg ble syk på det aller, aller verste tidspunktet. I perioden etter at jeg var ferdig utdannet og før jeg hadde opparbeidet meg et ok sykepengegrunnlag. I en slik situasjon merker man fort hva det å ikke ha nok penger vil si for helsen. Som forelder prioriterer man barna sine på bekostning av egen helse.
Jeg bruker medisiner. Dyre medisiner som ikke enda er å få på blå resept. De forebygger migrene og klasehodepine. De gjør at jeg er arbeidsfør.
I denne perioden hadde jeg ikke råd til disse medisinene. Jeg ble dårligere og muligheten for å jobbe ble stadig mindre. På grunn av noen bestemmelser i folketrygdeloven.
Legen min tok affære. Legekontorene får nemlig regelmessig besøk av selgere fra legemiddelselskaper. Og det hender de får “prøvepakninger” på medisiner. Han etterlyste en prøvepakke på akkurat det legemiddelet som jeg bruker. Det var kun en pakke per lege. Så han satte sine kollegaer i sving. Alle legene på legekontoret gikk sammen og sørget for å få en prøvepakning av medikamentet hver. Som de ga til meg. Jeg tror jeg fikk medisiner for omtrent 3 måneder.
Hva det betød for meg?
I første omgang betød det en hverdag med langt mindre smerter. I andre omgang betød det at jeg sluttet å bli sykere av å være sykmeldt og raskere kunne komme i gang og jobbe med det jeg nettopp hadde utdannet meg til. En sjanse til å komme i gang istedet for å være fanget i en ond sirkel. En sjanse til å jobbe slik at jeg kunne kjøpe medisinene jeg trengte når det ble tomt neste gang.
De hjalp ikke bare meg. De hjalp hele familien min.
Det var det som slo meg da jeg surfet innom siden til Leger uten grenser. Hvordan det er å få hjelp når man trenger det mest.
Så denne utfordringen ble i realiteten en mulighet til å følge “pay it forward-prinsippet” og bidra til at andre kan oppleve å bli hjulpet på samme måte. Jeg er klar over at jeg nok hadde et luksusproblem i forhold til hva mange rundt om i verden sliter med. Jeg skal på ingen måte påstå at jeg vet nøyaktig hvordan alle andre har det. Men jeg vet noe om å trenge helsehjelp og å få det når man ikke klarer å skaffe seg det selv. Jeg vet noe om å møte leger med hjertevarme når man trenger det mest.
Mitt bidrag gikk derfor til Leger uten grenser. Det var gjort på få minutter å sette inn penger til deres konto via nettbanken. Oppdraget er herved utført!
Så til neste punkt. Jeg skal oppfordre 3 andre til å gjøre en god gjerning og blogge om det. De jeg har valgt er:
Andromeda, et av de mest generøse menneskene jeg vet om.
Fryd, fordi hun pleier å ta utfordringer på strak arm.
Muppyen, fordi at hun til tross for at hun i bloggen er i det egosentriske hjørnet ikke klarer å skjule at hun i aller høyeste grad har empatien i orden.
Blog it forward!
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Godt formål. Donerte selv en sum til dem før jul, vi velger oss et formål og gir litt penger hvert år fordi vi er så heldige å ha nok til oss selv. Jeg HATER tigging i alle former, men vil likevel gjerne bidra til bedre formål. I fjor ble det altså Leger uten grenser - de gjør et utrolig arbeid særlig for de usynlige krisene.
Takk for godord, Lin. Jeg tar utfordringen. Men det tar litt tid å fikse det. For jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg skal gjøre alvor av noe jeg har tenkt på lenge, men ikke fått somlet meg til faktisk å gjøre.
Men aller først må jeg ta utfordringen fra Fryd. I kveld.
Hmmmmmm…..dette var vanskelig. Kan det telle at jeg bakte en kake til yndlingskollegaen min da han hadde bursdag forrige uke?
Kjempebra, Lin. Jeg er stolt av deg!