Askepott-syndromet
“Stå opp, lille venn. Nå er det frokost og du må stå opp nå så du rekker å spise.”
“Nei! Vil ikke ha!”
———————–
“Nå må du stå opp. Bordet er ferdig dekket og det er kakao til.”
“Nei! Orker ikke!”
————————
“God morgen, lille venn! Hva vil du ha til frokost i dag?”
“Ingenting!”
“Men du må jo ha noe.”
“Nei!”
“Ok. Da lager jeg ekstra matpakke til deg, så får du spise i første friminutt om du orker.”
—————-
“Ta i det minste en yoghurt og en banan, da. Så du ikke går til skolen på helt tom mage.”
“Nei!”
—————-
Telefonen ringer. Datteren har vært hos skolehelsesøster.
Datteren har sagt at hun har mye vondt i magen. Helsesøster har snakket med det stakkars barnet om spisevaner og frokost. Frokost som hun visstnok ikke får. En opplysning som får mors underkjeve til å deise ned noen hakk av sjokk og vantro. Får ikke frokost?! Den lille…
“Kanskje om dere gir henne frokost om morgenen? Det er jo viktig å ikke starte dagen på tom mage og ….bla….bla…bla….”
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Dere er heldige. En kollega har nemlig prøvd å få tak i helsesøster i over ei uke. På mail og telefon, og dama er som sunket i jorda.
Fnis.
Min datter er rett og slett ikke noe frukostmenneske, akkurat som sin mor. Jeg har snakket med barnehagen om dette, og de forteller at det faktisk er ganske mange av barna der som ikke spiser frukost.
Haha. Dæven steike. Hva sa du til jentungen da hun kom hjem?
(Det jeg ikke skjønner er hva dette har med Askepott å gjøre? Godheten selv.)
[...] det er da jeg begynner å se tegn til bedring. Askepott-syndromet gjør seg gjeldende igjen. Det er ikke måte på hvilken service man får når man humper rundt [...]
Fnis.