The ugly cry
I kveld hadde jeg nesten en episode av det Oprah kaller “the ugly cry”. Du vet, når du ikke lenger diskret tørker en tåre, men er blir helt rar i ansiktet og kjenner klumpen i halsen verke. Når snørr og tårer renner. Og det passet kanskje bra, siden det tross alt var Oprah jeg så på.
Ja, jeg ser på Oprah nå og da, alt ettersom hva dagens tema er. I kveld var det “Challenge Day“. En organisasjon som reiser rundt til skoler i USA og arrangerer nettopp en dag full av utfordringer. Programmet ga et brutalt, åpent, sårt, nært og veldig følelsesladet innsyn i nettopp livet som tenåring nå om dagen. Ungdommene åpnet seg, delte og var der for hverandre. Det var overveldende. Og jeg gråt. Og husket mer enn noensinne hvor tøft det egentlig var å være “ungdom nå for tiden”. Som mange mener noe om.
Vi fikk se elevene gå gjennom øvelser. Som å etter tur starte en setning på følgende måte: “If you really knew me, you would know that…”
De utroligste og såreste hemmeligheter kom for dagen. Vi glemmer kanskje noen ganger det, vi andre. At mange ungdommer bærer på tøffe ting. At livet som tenåring er alt annet enn bekymringsløst for mange.
Og det mest rørende var å se hvor mange utrolig fine mennesker det var bak de til tider ugjennomtrengelige skallene av tøff ungdom som hver og en bar på. Hvordan skallene gradvis forsvant og man fikk se hvordan de virkelig hadde det. Og hvor fine de var mot hverandre. Hvordan klikkene og andre skiller som er en vesentlig bit av skolehverdagen gradvis smuldret bort.
Jeg vet ikke. Kanskje er det bare jeg som er overfølsom i dag. Men jeg likte dette programmet veldig godt. Og om noen er interessert i å enten se eller ta opp, så går det i reprise i morgen kl. 14:10 på Tv3.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
[...] når überkule tenåringer gradvis skreller av skallet og tar sjansen på å vise seg sårbare. Jeg skrev også om det i bloggen [...]