Midtimellom

Ikke frisk nok til å være blid. Ikke syk nok til å være i ro.

Ikke frisk nok til å være relativt fornøyd. Men så absolutt frisk nok til å klage, grine, være urimelig og krangle med et søsken.

Ja, for jeg snakker ikke om meg. Jeg snakker om nestenfriske barn.

Selvsagt vil man at de skal være friske. Selvsagt er det ikke noe greit når de er syke. Men nestenfriske barn er jaggu slitsomme. Slitsomme på et helt annet nivå enn den febersyke ungen som bare døser i sofaen. Nestenfriske barn som ypper til bråk med hverandre ustanselig, men som egentlig ikke er friske nok til å få på klærne og bli sendt ut med akebrettet for å få ut litt energi.

En nestenfrisk mor blir nesten litt muggen av det hele.

Kanskje jeg snakker litt om meg også allikevel.


Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Hoho, de er rett og slett noen jævler i den fasen der. Noen dager med feber, og vips, så er de så oppladete som det er mulig.

Nesten friske unger er omtrent det verste. Klare til å utfordre verden, men med begrenset tilgang.

Du har min sympati.

Åh, jeg er så glad for at det er noen som kjenner seg igjen her. *puster lettet ut*

Og en nesten frisk unge uten søsken maser på mammaen sin hele dagen, men vil likevel ikke gjøre noe. :gaah:

Oj. Det hørtes nesten hakket verre ut.
Jeg gråt nesten av glede da jeg så vi hadde fått ny film fra BraFilm i går. Og at det var en barnefilm.

Nå sitter nestensjuklingene i sofaen og ser “Because of Winn-Dixie” for andre gang. Den fenger visst selv om det ikke er norsk tale. Kanskje fordi storebror sitter ved siden av og forklarer ved behov.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)