“En sak har minst tre sider” av Marian Keyes

Ja, det heter boken jeg holder på med nå. Forfatteren er Marian Keyes.

Jeg liker bøker som underholder meg. Som ikke nødvendigvis er “tunge” og dype. Jeg liker å kunne lese på sengen. Å ligge der og humre litt for meg selv mens jeg stikker mine iskalde tær bort til mannens ben for å få litt varme. (Jada, jeg er den grusomste. Men jeg fryser jo og han er så deilig varm.)

Åja. det var boken, ja. På bokomslaget er den beskrevet på følgende måte:

Jojo Harvey er en litterær agent med store ambisjoner, men da en ny kollega kaprer millionkontrakten, får hun problemer. Og det blir ikke bedre når hun forelsker seg i sjefen som er gift.

Lily Wright er en av Jojos forfattere. Hun opplever skrivetørken etter å ha skrevet en bestselger. Forskuddet hun fikk for neste bok har hun allerede brukt på drømmehuset hun har kjøpt sammen med sin elskede Anton.

Gemma Hogan er en profesjonell festfikser, og var Lilys bestevenninne helt til hun stjal hennes elskede Anton. Nå er hun singel og bundet til et nervevrak av en mor. Venninnen Susan blir bombadert med desperate e-mail fra Gemma og finner dem så festlig at hun sender dem videre til Jojo. Sirkelen er sluttet.

Boken kan kjøpes her.


Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Jeg røsker i gamle poster. Jeg leser jo denne nå.
Og duverden så lang tid det tar! Jeg tror ikke den greier å engasjere meg nok. Også liker jeg veldig å lese om Gemma, men ikke så mye om de to andre. Og jeg nekter å gi opp.

Jeg likte også Gemma best. Men de to andre kommer seg de også.

Allikevel; Gemma har jo også den humoristiske tankegangen, de morsomme betraktningene og…ja, i det hele tatt.

Jeg savner Gemma nå som jeg er ferdig med boken.

Kunne vi kanskje bedt om en renspikka Gemma-bok?

Jeg synes i grunnen at vi er i vår fulle rett til å kreve det. Vi er tross alt leserne. De viktigste, vil noen kanskje si.

Og leserne har nok alltid rett.

[...] “En sak har minst tre sider” av Marian Keyes. Jeg har skrevet om den tidligere. [...]

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)