Å legge seg på sofaen i protest

Jeg husker ikke hva jeg var sint for. Men jeg hadde sikkert rett. Det sier seg jo egentlig selv. Og siden jeg i fullstendig berettiget harme hadde trampet ut med dyne og pute under armen, var det liksom meningen at mannen skulle ligge søvnløs alene i sengen og angre. Angre dypt og inderlig for dette overtrampet og forstå at dette (som jeg altså ikke husker hva er) måtte han aldri, aldri, ALDRI gjøre igjen. Det var planen.

Hah! Der fikk han. Trodde jeg.

10 minutter senere kom mannen tuslende ut og la seg i sofaen sammen med meg. Like blid. “Det er hyggelig med variasjon”, påstod han. Så der lå jeg da. Og gjorde mitt beste for å markere at jeg var sur mens bein og armer var overalt. Mine høylytte “fnys” og “hmpf!” ble ikke lagt merke til i det hele tatt.

Til slutt ga jeg opp og trampet tilbake til sengen i protest.

Noe sier meg at det ikke nytter å være sur på den mannen.

Le fikk han meg også til å gjøre. Drittmann. sur.gif


Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)