15,5 kg lettere og klar for neste etappe

Ja, du trodde kanskje at jeg lever et særdeles glamorøst liv i en særdeles elegant og vakker modellkropp. Det kan jo i grunnen ingen bebreide deg. Du har jo tross alt fått et innblikk i de romantiske sidene av ekteskapet mitt og et liv som rett og slett er en vidunderlig dans på roser.
Men her kommer altså bomben.
Jeg er ikke perfekt.
Såååja. Puuuust med magen nå. Dette går bra. Jeg vet at det er et sjokk å lese, men nå er det i alle fall sagt. Jeg er for tung. For stor og for tung.
Og jeg har tatt grep.

Foreløpig resultat er at jeg er 15,5 kg lettere, har vært rimelig stabil en lang stund til tross for at jeg nok ikke fortjener det med tanke på de siste månedenes utskeielser. Jeg antar at det er sånne mirakler som skjer når man endelig møter en lege som istedet for å fortelle deg at du har mange barn når du forteller om symptomene dine, tar en blodprøve og sjekker om stoffskiftet er som det skal.
Snart er det på tide å gå løs på neste etappe. For det er et stykke igjen, for å være ærlig. Noe av det mest deprimerende med å gå ned i vekt når man omtrent kunne ha fått henvisning til slankeoperasjon på øyemål, er at man kan gå ned over 15 kg uten at det har særlig wow-effekt. I tillegg blir man ikke nødvendigvis finere når huden ikke følger helt med.
Altså må man finne annen motivasjon og glede seg over fremgang på andre måter. Ja, i tillegg til å ta tak i “flink pike”-greia, da. Jeg får stadig noe helt annet enn det jeg ville ha da jeg oppsøkte psykolog fordi jeg ville lære å bli enda sterkere og flinkere. (Beskrevet her.)
Og gjett hva?
Det er sammenhenger mellom “flink pike med elendige mestringsstrategier” og overvekten også.
Who knew?!

Men over til det denne posten egentlig skulle handle om. For dette har vært en sånn som begynte med noe jeg har lest, som fikk meg til å tenke og deretter fråtse i navlebeskuende betraktninger for åpen scene.
Intet nytt, med andre ord.
I valgkampen er det noen tema som interesserer meg mer enn andre. Jeg må vel bare være ærlig og innrømme det. Politikernes forståelse av overvektsproblematikken og hva de mener er løsningen er en av de tingene som jeg synes er interessante. Noen har tatt seg bryet med å spørre de forskjellige partiene om akkurat dette.
Her er svarene:
(Jeg føler nesten at jeg må beklage på vegne av VG for den uspiselige bruken av illustrasjon i denne saken. Men selve artiklene er informative, så derfor linker jeg til dem allikevel.)
Spørsmål 1: Hva vil dere gjøre for å bekjempe fedmeepidemien?
Spørsmål 2: Bør det utvikles nye tiltak for behandling av fedme / forebygging av sykelig overvekt? Eventuelt hva slags tiltak?
Spørsmål 3: Bør flere få fedmeoperasjon?
Spørsmål 4: Bør det bli trening på blå resept?
Hva som er viktig for hver og en som sliter med overvekt kan være forskjellig, men noen tanker kan man vel gjøre seg opp i forhold til hva samfunnet kan bidra med?
Hva mener du kan og/eller bør gjøres fra politisk hold for å få bukt med overvektsproblematikken?
Innlegg som kanskje ligner:
- Internett, jeg har krympet!
- Noen lyspæreøyeblikk er større enn andre
- Houston, we have a… utfordring
- Sprengkulda er her – og jeg snakker ikke om været
- Skattepengene mine
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Gratulerer!
Du har vært kjempeflink! Jeg og forloveden min har gjort det samme, og jeg har gått ned 5 i BMI siden begynnelsen av juni (og er enda ikke halvveis til målvekta).
Forøvrig et bra svar til Kokelimonke over her.
Overvekt kan skyldes mange faktorer. Det kan være uoppdagede medisinske grunner (som stoffskifte) eller (som i mitt tilfelle) bare manglende selvkontroll nok til å faktisk ta tak i problemet.
Håvard Pedersen’s last blog post..Flytta!
Erna skal ha for at hun har tyngde bak argumentene sine………minst 150 kg vil jeg tro.
Men ærlig talt tror jeg at hvis det skulle være en form for fysisk ubalanse i kroppen hennes som hindrer henne i å gå ned i vekt kunne hun tjent på å offentliggjøre årsaken for i så fall skape forståelse. Hvis hun selv velger å være så overvektig synes jeg ikke hun er et veldig godt forbilde, og vil ikke ha veldig stor troverdighet i helsespørsmål.
Så flink du har vært, Lin! Gratulerer! Lykke til videre
Å holde vekten eller gå ned i vekt krever ofte en del arbeid. Jeg har akkurat selv begynt å ta i et tak igjen, gikk på GR før sommeren, men så slappet vi av litt for mye i sommer. Nå har jeg begynt å jogge, litt stolt av meg selv fordi løping er noe jeg alltid har mislikt.
Kokelimonke: Hva med leger som røyker? Det finnes nok av folk som vet hva som ikke er godt for dem, allikevel så velger de å ikke anvende kunnskapen sin på seg selv.
Vi har ingenting med hvorfor Erna Solberg er overvektig. Hun har ingen plikt til å stå frem med sine grunner. Politikere må få ha litt privatliv de også, vi kan ikke kreve å få vite alt om dem. Jeg tviler ikke på at hun kan ha gode kunnskaper omkring helse selv om hun er overvektig.
PS. Jeg er ikke Høyre velger.
Ladybug’s last blog post..Vinneren av to bøker til en kald og mørk høstkveld


Erna Solberg må være blant de siste man spør om slankeråd. Man forventer liksom ikke at hun skal komme med gode løsninger på spørsmål om bekjempelse av overvekt.